10
SYNDERE I SOMMERSOL
Sommerbrev til menighetsbladene fra biskop Per Arne Dahl
For noen tiår siden ble kirkens trang til å
forarge seg over sanselighet, lyst og glede
med rette ironisert over av Dagbladets
Hammarlund. Han tegnet mesterlig et
ektepar på et bedehustak på Sørlandet
som kunne skimte nakne kropper i det
fjerne. Foranledningen var kristenfolkets
reaksjon på at en nudistbadestrand kom
for nær bedehusets eiendom. Replikken
på taket var tatt på kornet. Kona grep
etter mannens kikkert og repliserte:
«Konrad, nå er det min tur til å forarges!»
Ja, forarget har man vært, ikke bare på
Sørlandet, men rett som det er i hele
landet.
Vi lot syndsbegrepet bli altfor mye preget
av menneskelig angst og menneskers
behov for å fordømme og kontrollere
andre. Syndelistene var nok velmente,
men påførte altfor mange kvinner og
menn falsk skyldfølelse og et forkrøplet
liv. Sorry!
Vi har tatt grundig selvkritikk fordi vi var
mer opptatt av syndsbekjennelse enn av
tilgivelse. Vi var mer fiksert på det som
kunne ødelegge livet enn det som kunne
muliggjøre liv. Derfor har det i kirken de
siste tiårene vært en positiv anerkjennelse
av menneskelig livsutfoldelse som tidligere
ble mistenkeliggjort. Vi har også hatt en
stille nattverdvekkelse i vår kirke hvor det
etter hvert begynner å gå opp for folk at
presten ikke sier: «Kom alle dere som er
verdige, men kom, for alt er ferdig». Hva
er kirken hvis den ikke tilbyr tilgivelse for
syndere og oppreisning for alle som går på
en smell?
Poenget med dette sommerbrevet er at
kirkens svar på synd ikke er forargelse
eller fortielse, men oppgjør og tilgivelse.
Da kong David hadde brutt inn i et annet
forhold og hatt sex med Batseba var han
fristet både til taushet, bagatellisering
og forargelse. Han skriver selv om denne
tiden: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort,
jeg stønnet dagen lang. Min livskraft
tørket bort som en eng i sommerheten»
(Salme 32). Endelig forsto han poenget.
Våre synder blir ikke borte om vi bort-forklarer,
tier eller forarges. Det er vi som
blir borte. Vår glede, vår fred og vår gode
samvittighet forsvinner hvis ikke vi går
inn i oppgjør og ut med tilgivelse.
I dette sommerbrevet peker jeg på Gud
som har vist oss tilgivelsens vei og latt
oss oppdage hvor uendelig verdifullt det
er å leve med god samvittighet. Fred i
sjela med en god samvittighet må være en
av verdens beste bevarte hemmeligheter.
Verd å takke for og verd å akte høyt. Det
er en sammenheng mellom vår fortid og
vår fremtid. Den som opplever fortiden
som skyld møter ofte fremtiden med
angst. Den som erfarer fortiden som
tilgitt, møter fremtiden som håp. Denne
dype sammenheng i livet må vi hjelpe
hverandre å fastholde.
I dette sommerbrevet vil jeg også takke
dere alle rundt i menighetene i Vestfold
og Buskerud som jeg har fått møte i
disse fire årene som biskop i Tunsberg.
Avgjørelsen om å runde av og gi stafett-pinnen
videre ved fylte 68 kjennes riktig.
Og ordet pensjonist finnes heldigvis ikke
i Bibelen. Jeg vil fortsette med å formidle
verdens beste budskap. Det er mulig å
ha fred i sjela med en god samvittighet.
Jesus døde for våre synder og tilbyr sjele-fred
til alle som tar imot. Sånn sett er vi
alle syndere i sommersol. Og enda bedre:
Vi kan bli tilgitte syndere i sommersol.
UTLEIE AV LOKALER TIL:
Kontor ‐ Kontor‐hotell
Lager / Lager‐boder ‐ BuƟkk www.holmestrandutvikling.no
Telefon 91 55 17 10 E-post: oistein@holmestrandutvikling.no
link