Page 11

hurum_3_2016

MIN SALME Jeg velger den vakre salmen: ” Det er makt i de foldede hender”. Det er makt i de foldede hender I seg selv er de svake og små Men mot allmaktens Gud du dem vender Han har lovet at svar skal du få Det er svar undervegs REF: Engler kommer med bud Om det drøyer, dog frem det skal nå For det lovet jo løftenes trofaste Gud - Kall på meg og du hjelpen skal få. Du som ber for ditt barn, dine kjære er i forbønn fra ham og til oss Om du tolmodets lekse må lære Himmlens bønnesvar en gang du får Det er svar undervegs REF. Det er makt i de foldede hender når i Frelserens navn du får be Og en gang når du livsløpet ender Hvert et bønnesvar klart du skal se Det er svar undervegs REF: Salmen ble skrevet av Trygve Bjerkrheim i 1955. Den er en av de mestkjente salmene han har skrevet, og er blant de mest spilte gjennom alle tider. Den første som satte melodi til salmen var Egil Haugen. Senere laget Øivind Tønnesen ny tone til salmen. Det er denne melodien som benyttes i Norsk Salmebok. Teksten i salmen formidler et mektig budskap til oss på en sterk og enkel måte. I enkle ord minner den oss om Guds nærhet og hans løfter til den som ber til Ham. Salmen formidler den trygghet og den støtte som Guds omsorg og kjærlighet gir, både i medgang og i motgang. En varm og god salme om håp. Gud har ikke lovet oss et problemfritt liv, og det er heller ikke slik at vi vil få alt det vi peker på. Men Gud lover å gå med oss hvert eneste skritt, Gud lover å bli hos oss og hjelpe oss. «Kall på meg, og du hjelpen skal få!» Melodien er storartet og un-derbygger budskapet om en kjærlig Gud som bryr seg om oss i vårt daglige strev og som gjør salmen enda sterkere. En flott salme der tekst og melodi flyter godt sammen. Jeg utfordrer Sølvi Sandengen til «Min salme» i neste utgave av menighetsbladet. Velsignet julehøytid. Kari Willoch HURUM menighetsblad nr. 3 - 2016 11 UTDELING AV 4 - ÅRS BOKA Jul kommer av det norrøne ordet norrønt jól eller jólablót. Jula var opprinnelig den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Den kristne høytiden og festen vi kjenner best til i dag, er til minne om Jesu Kristi fødsel. Den kristne juledagen er 25. desem-ber. Når den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som ligger 13 datoer bak vår. Julaften markerer begynnelsen på natten som er blitt valgt til å markere at Jesus ble født, ingen kjenner den egentlige fødsels-dagen. Kristus i julenavnet I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmas (kristmesse), tysk Weihnachten (vienatt), fransk noël (fødsel). I Skandi-navia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul. England har de bevart Yuletide som en arkaisk form. Jo mere vi er sammen Typiske elementer i julefeiringen i hele verden er levende lys, festlig lag, sammen-komster i familien, tradisjonspreget mat, gaver, bruk av symboler som rødt og grønt, nisser, engler, stjerner og julekrybber. Det er likevel ulike tradisjoner fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk. Vi gir hverandre gaver, de fleste pynter juletre og synger julesanger. Mange har gang rundt juletre og det er populært med går på juletrefest i romjulen eller etter nyttår. Kirkegang og lesing av juleevangeliet hører også med for mange. Folk har tradisjoner som ofte har vart i mange generasjoner. Julen er en stor høytid for mange familier, med forventning om hyggelig samvær og fine gaver. Men høytiden kan også være en av de vanskeligste for mennesker som gruer seg til å stå utenfor det hele. kirkeaktuelt.no Søndag 23. oktober var det utdeling av 4-årsbok i Kongsdelene kirke. Mange barn med familier hadde møtt fram og det var også tre dåp. Det ble en fullsatt kirke. Berit Barre hadde gudstjenesten og trosop-plærer Lise KiIlingstad var med sammen med «Frithof». Etter gudstjenesten var det kirkekaffe. JULEN PÅ 400 ORD


hurum_3_2016
To see the actual publication please follow the link above