PÅSKE PORTRETT DA PELIKANEN KOM TIL ÅROS INTERVJU MED KARIN STRAND PERRY Du bor i Åros. Kan du fortelle litt om historien til huset? -Foreldrene mine kjøpte tomt av Rolf Johansen. Han bodde rett nedenfor i det store hvite huset. Det var en gård der med dyr. Vi dro dit og var sammen med dyrene. Far bygde nok hytta delvis selv. Han utsmykket den med vakre glass-malerier. I gangen bodde heksa med sopelimen. I et annet vindu seilte en vakker båt. Så din far var glasskunstner? -Ja, Alle lampene i hytta lagde far med glasskunst. Det var så vakkert med de glødende fargene som brøt lyset. Vindu-ene var i smårutet bly – slik kikket vi ut på verden, gjennom små blyglassruter med farget glass. Alle disse inntrykkene av farge og form satte fantasien i gang. Ja, de gjør det visst enda. Jeg var veldig glad i pappa. Av folketellingen 1923 står din far oppført som Bjarne Andreas Strand, Glassmaler. Kan du fortelle litt om faren din og familien din? -Far ble født 21. januar 1899 i Pilestredet i Kristiania, som det het den gang. Faren hans dro til Amerika og moren oppdro Bjarne Andreas alene. Han hadde også en bror som døde ung. Da Bjarne Andreas ble voksen, dro han en tur til Chicago for å lete opp faren sin der. Han ble i Chicago i tre år. Far ble glassmaler. Han var lærling hos Emmanuel Vigeland, bror til Gustav. Etter hvert fikk far atelier på Drammen-veien 34, og da dette ble revet, flyttet han atelieret til Maridalsveien. Der delte han plassen med en vanlig glassmester. De to hadde nok ikke alltid samme syn på glass. Far så jo livet inne i glasset, mens glass-mesteren nøyde seg med å se ut av glasset. 4 KIRKETORGET Nr. 1 2016 Far hentet glass fra Tyskland og farget det selv. Det foregikk på den måten at han malte glasset, og så ble fargen brent, hver lille bit for seg. Det var timer med pussing og flikking av glassbitene. Far jobbet mye sammen med Emmanuel Vigeland. Da Vigeland fikk i oppdrag å utsmykke det gamle krematoriet i Oslo, var det egentlig far som gjorde det meste. Men fars navn var det ingen som kjente, bare Vigelands. Og slik var det ofte. Vigeland var anerkjent. Han fikk bestill-inger. Far gjorde arbeidet. Mor var veldig irritert på dette. Hun syntes nok at far selv kunne ha fått mer av æren for alt arbeidet han gjorde. Men pga dette samarbeidet, fikk han jo arbeid, og dette var en tid hvor det ikke alltid var så lett. Og far var en beskjeden mann uten noe stort behov for berømmelse. Det finnes folk her i Åros som har glassarbeider din fars verksted. -Det var mange i Åros som hadde lamper i huset som far hadde laget. Noe var nok gaver, for far og mor hadde omgang i Åros, men jeg tror han også solgte arbeider i Åros. Jeg vet at han solgte keramikk i Åros sentrum, og kanskje var det mulig å kjøpe lamper også. I Åros kirke henger det et vakkert glass-maleri. Det forestiller en vakker pelikan. Vet du noe om hvordan den kom hit? -Jeg vet at glassmaleriet av pelikanen er laget av min far. Det var en bestilling av noen som ville gi en gave. Jeg tror faktisk det var noen nonner. Men jeg vet ikke sikkert hvem det var som bestilte bildet, eller hvorfor akkurat den pelikanen ble valgt. Vi takker pent for praten og for kaffen, og tar avskjed med Karin Strand Perry for denne gang. Viktoria W. Frivold, tekst. Marion Andersen, foto Hurum 32 79 06 00 (24 timer) Røyken, Spikkestadveien 100 31 28 66 00 (24 timer) www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad
royken_1_2016
To see the actual publication please follow the link above